Guatavita

P fredag etter siste jobbdag p barnehjemmet, landet mamma, pappa og lillebror her i Bogot, og vi alle sjekket inn p et hotell 15-20 minutter unna vertshuset. Det som er litt moro, er at her var vi da mamma og pappa var hentet meg. Og ogs for 17 r siden da vi hentet Robin. S blir min tredje gang her, uten at jeg kan huske det s veldig mye. Det er et veldig lite hotell/pensjonat hvor familier som er her adopterer, oppholder seg. Nr man adopterer er det obligatorisk at man m oppholde seg rundt tte uker fr man drar tilbake til hjemlandet. S vi har kommet litt i prat med et par fra Canada som har gtt fra ha null barn, til bli foreldre til tre barn. Utrolig tft!

Lrdag tok Andrea oss med til Guatavita for se et naturreservat 1 1/2 time unna Bogot. Guatavita lake er en innsj som er opp toppen av et fjell, uten noen vannkilde, noe som gjr den veldig spesiell. I gamledager fant man gull i bunnen av den. Det er en gigantisk sprekk i fjellet etter at britene prvde tmme innsjen... Tydeligvis uten hell. Duster.





"V" - formen er den fjellsprekken jeg nevnte


Skogsklrne er p


























Utsiktspunkt.


P kvelden feiret vi bursdagen til Andrea med vennene hennes p Andres Carne De Res, utestedet / restauranten som vi feiren morens bursdag forrige helg. Det var utrolig gy. Dette veldig unike stedet som er s gjennomfrt med tanke p interir og alt, er det mest 30 r gamle folk og yngre som drar, men man kan man ogs mte p 50-70 r gamle mennesker, ja, folk i alle aldre. Hele familien er alltid samlet nr man drar p ting, og da gjerne i tre generasjoner.Andres falt veldig i smak hos mamma, pappa og Robin. Det ble noen drinker, utrolig god mat og masse, masse dansing.

Siste dag som frivilligarbeider

Den gruppen med de eldste barna jeg har jobbet med holdt en liten avskjedsfest for meg, med kake og brus, ogs var jeg s heldig f en st liten gave fra lreren og barna. Det var trist vite at det er siste gang jeg skal omgs med de, men heldigvis fr jeg se de igjen om noen dager nr familien min og jeg skal beske Fana. Det var en nydelig dag, og vi lekte ute i parken mesteparten av dagen.




Til hyre er Louis, Fanas fysioterapeut, som har vrt snill tatt vare p en ensom frivilligarbeider i lunsjentiden, haha. Jeg lrte han og de andre vi pleide vre med, spille kortspillet "gris", som vi valgte dpe "Vaca", som betyr ku. De hadde aldri hrt om det og syns det var s gy, s n spiller de det hver dag. Luis er forresten den eneste mannlige ansatte (med hyere stilling enn gartner) p Fana.








Hun i rdt ELSKET kameraet mitt. Bde bruke det (hadde 20 helt like bilder av et tre da jeg bladde igjennom bilder) og bli tatt bilde av.












Han her blir nok modell om ikke s mange r, vedder jeg p. Strikes always a cool matcho pose!


Andre var ikke like fotogene. Da jeg spurte om ta bilde, kastet hun seg ned i bakken og l slik en stund. Ellers veldig st, da.


Dette er gaven jeg fikk. Fikk to kort som alle barna hadde vrt med tegnet med alles "underskrift" bakp, og et krus fyllt med godteri, fra en organisasjon hvor gravide unge kvinner som skal gi bort barnet til adopsjon lager masse forskjellige ting i ventetiden. De har en egen liten butikk inne p Fana.






Det har vrt en absolutt fantastisk opplevelse jobbe p Fana.Tenkte hver dag p leie et fly og fylle det opp med absolutt alle barna p Fana (er totalt 300-400 barn) og ta de med meg hjem til Norge. Det blir nok litt utfordrende, s fr starte med krysse fingrene for at alle s snart som mulig gitt bort til adopsjon, og kommer til et like bra land som jeg, og fr et like godt liv slik jeg har ftt. Er s glad for at jeg fikk muligheten til jobbe med kanskje verdens mest sjarmerende barn, med s mye kjrlighet.

Fanabarna / Clase de salsa

Onsdag ble jeg med de eldste barna p pizzarestaurant og kino. Jeg har ikke lagt ut noen bilder av barna hittil, i og med at jeg ikke fler det blir s givende nr jeg m sladde vekk ynene deres, ansiktet i profil etc... Men jeg gjr det likevel. (Se for dere de bare ti ganger stere, som de er i virkeligheten).


Ste uniformene




Restauranten Archie's arrangerer slik at barn kan vre kokk for en dag, og lage sin HELT egen pizza, woho!!





Haha, han her alts.. Han som jeg nevnte tidligere som minner meg veldig mye om lillebror.

...S slenger jeg med fler jeg har tatt igjennom ukene.




(Har blmerker p sidene etter at alle barna satt p ryggen min ti ganger hver...)




Ser stadig fler nye bittesm babyer dukke opp i disse krybbene.




Et av barna hadde sin aller siste dag p Fana her om dagen. Han ble adoptert bort av franske foreldre. Her tar de farvel.






Er han til hyre som plutselig skal bli en franskmann. Han er den typen som har det gy i sitt eget selvskap med actionfigurer, mens de andre gutta spiller fotball og lekeslss. Han er en utrolig snill og smart gutt. Hper han fr det bra i Frankrike!







Nydelige, alle sammen.


Og s en liten oppsummering av torsdagen:
Clase de salsa. Salsatimen fant sted p en "salsabar". Vel, det var... Slitsomt. Kjenner det er lenge siden sist jeg danset til stram koregrafi... Salsa er avanserte greier. Er ikke noe for meg, men det var fremdeles litt gy. (Mest slitsomt).Og, ikke for vre slem, men det var s typisk at slike folk som du helst ikke vil ha kroppskontakt med, ergo 70 r, hengemage og bart, deltar p samme time, og omtrent alle mannlige deltakere falt under denne kategorien. I tillegg var det en beruset klysete mann som tydelig kom rett fra jobb og var veldig klar for helg, som kom midt inn i undervisningen og spurte om vi skulle danse sammen. Og resten av timen stelte han seg rett ved der jeg sto, og heia p meg... WOSH. (betyr off/oi/sj p spansk).

Siste uken p Fana

Fredag denne uken er aller siste dag p Fana gjennom frivilligarbeidet, og siste dag hos vertsfamilien. Tiden har gtt fort! Mor og far og lillebror kommer p fredag, og vi sklart dra p besk til Fana sammen. Det blir bursdagsfeiring for Andrea, og vi skal ogs prve f dratt p en siste utflukt med Andrea, med familien. Onsdag neste uke reiser vi til Cartagena. Gleder meg! Blir ogs veldig trist si farvel til Andrea, barna p barnehjemmet og alle de ansatte jeg har jobbet med.

I dag p Fana lekte vi ute i finvret med babyene. S hadde jeg spansktime, og p kvelden tok Andrea meg med til en "Book Launch" p Bogots strste engelske bokhandel. Boken som ble lansert er en samling av kortnoveller som tte engelske forfattere er med i, og alle skriver i helt forskjellige sjangere. Peter Dale (Han som fikset slik at jeg fikk skrive den artikkelen) er en av forfatterne. Han skriver dikt og noen noveller med sjangeren fiksjon. Det var stappfullt med (engelske) folk, noen taler, vin og appetisers. Kjpte sklart boken, og gleder meg til lese den.

Intervjuet ble ferdig redigert idag, og lagt ut p nett. Herregud, s utrolig merkelig det er se seg selv p video!! Ganske skummelt vise den til dere... Men alt i alt syns jeg det ble et bra resultat, og vi har ftt mye positive tilbakemeldinger allerede. Her er link til intervjuet:http://youtu.be/pJirwLfT3tU.



Bildet er tatt av fotografen Juan Pulgoso, som filmet og redigerte intervjuet. Bildet blir kanskje brukt til artikkelen som blir publisert i The City Paper.

Andres Carne De Res

Hola!

Startet lrdagen med shoppe bursdagsgave til Andreas mor som fylte r, (og det ble litt ekstra shopping). S dro vi til den kjente restauranten / utestedet Andres Carne De Res, som ligger i byen Cha (30 min unna Bogot) for feire med venner og familie. Da vi kjrte nedover veien hvor lokalet ligger, ser man vindmller med blinkende lys p rekke bortover veikanten, noe som minnet meg om en fornyelsespark om natten. Det var helt ekstremt med dekorasjoner og dilldall, og jeg vil si at Andres er en krysning mellom Alice i eventyrland og Moulin Rouge. Mari tok meg med p en omvisning, fltes det ut som vi gikk rundt i en liten landsby, siden det var s stort, og med flere separate lokaler. Drag queens / cross dressers danset og sang p dansegulvene, flere fotografer rundt om kring og det var stappfult med mennesker.




















Maten var sklart helt utskt, and so where the drinks. I midten der har vi colombiansk tequla...





Ble tatt bilde av en av fotografene med noen av danserne.



Siden moren hadde bursdag kom det et lite band, en cross dresser som sang bursdagssang, og ei dame som sto kastet papirhjerter under dette lille showet, med en kake, sklart. Under kvelden var jeg vitne til ti andre som var der og feiret bursdagen sin, og jeg skjnner godt hvorfor! De laget et utrolig show.








Intervju og "Clase de cocna"

P Fana i dag gjorde vi et intervju som jeg takket ja til gjre for Heart For Change (HFC) og Fana, som det skal lages en filmsnutt av som blir publisert p deres hjemmesider. Jeg forteller om opplevelsene mine, organisasjonene og arbeidet i Fana etc. Poenget med videoen er for f fler til ha lyst gjre frivilligarbeid p Fana gjennom HFC. Fikk se noen av klippene, og det var bare altfor rart og se seg selv bli intervjuet... Og ikke bare det, men hvor jeg snakker ENGELSK. Huff... Grugleder meg til se det ferdige produktet.

Jeg, Esther og Lucia som ogs jobber for HFC dro til bydelen Usaqun sammen med fotograften for spise lunsj.


S dro vi p besk til et eldrehjem som driver samarbeid med HFC. Dette er ikke et vanlig eldrehjem, for de tar inn mennesker som har blitt forlatt av familier p sykehus. Da vi kom var det full fiesta og hler i taket med musikk og dans. De var s sjarmerende.






Esther ble bydd opp til dans






Vi tok litt mer bilder og filmklipp, fr vi dro vi til en gigantisk "Food Court" for handle inn matvarer til matlagningskurset.

"Rosi, go between the fruits and I'll take a picture!!"... Ok, fr vel det da. (Med vakker blits, sklart.)


Urteplanter












Clase de cocna ble holdt i huset til Peter Dale, han som skriver for The City paper, hvor kona var kokkelrer. Det er begge opprinnelig fra England, s heldigvis gikk det mye i engelskprat. Denne familien er nre venner og kollegaer av Andreas mor, Claudia. Hun og Constance startet denne barneskolen som vi var s ballettundervisning p tidligere. De har forresten huset sitt midt i skolegrden.


Og for alle som kan spansk, her er oppskriften p "Papas Chorreadas". En tradisjonell colombiansk liten rett. De stekte en blanding av tomater, lk og ost, smr etc., som man har opp disse store grnne bananene de har her som frst blir hakket opp i biter, kokt, s most til flate sm kaker, og deretter stekt i olje slik at de blir spre.



Peter, datteren deres og Constance, the chef.


Arepas


Papas chorreadas. Ser kanskje ikke s deilig ut her, men de smakte delicioso!






Denne familien er lidenskapelig opptatt av tyrefekting, s de har et eget rom fullt av bilder og andre effekter...


...Og med andre effekter mener jeg RENE til tyren. Dette er en populr ting gjre, ta med rene hjem som suvernir og bruke det som dekor. Delikat.

Faren til Constance var en tyrefekter i sine yngre dager. Her er bilder av ham in action


De har rundt sju stuer, to etasjer, megastor terrasse osv.. Her bor det alts fire mennesker.


Fin solnedgang tatt fra terrassen deres.







Girardot

Helgen har vrt helt ganske s herlig. (Langhelg, var helligdag p mandag). Andrea inviterte meg med til familiens feriehus i Girardot,tre timers biltur fra Bogot. Tropevarmt, basseng, skyfri himmel, og rett og slett et paradis. Fetterne til Andrea var der ogs, med barn og koner. Nesten alle snakket veldig bra engelsk, noe jeg var glad for... Siden spansken er ikke helt flytende riktig enda. Kom veldig godt overens med Mari og Gabriella. Atten og femten r gamle.

Og i gr leverte jeg delen av artikkelen som skal bli publisert i den colombianske avisen The City Paper, (som er p engelsk). Artikkelen skal bli trykket i neste mnedutgave (usikker p dato.) Gleder meg!

Leiligheten er p et reservat med rundt 30 leiligheter, to svmmebasseng, tennisbane og basketballbane. Rett ved sentrum.



Moren er i Girardot ofte fordi hun arbeider i en organisasjon for barn i nd (usikker detaljer rundt denne org.). Hun liker arrangere bursdager og diverse for barna hele tiden, s derfor er huset innredet med enormt mye Mickey Mouse-effekter og andre barnslige ting. P bildet under er moren og fetteren til Andrea i farta.




Dette er Gabi, som forresten har innmari god engelskuttale. Hun er helt herlig!




















De likte kameraet mitt veldig godt, s ble tatt en god del bilder. P kvelden dro vi til en "Mas", katolsk gudstjeneste. Det var... interessant. Forsto sklart ingenting av hva presten preiket om, men er uansett en erfaring rikere. Ellers slappet vi bare av ved bassenget og koste oss med god mat p kveldene. Hele familien var utrolig hyggelig.
Jeg skal faktisk mte Mari igjen p fredag, og vi skal gjre noe veeeldig spennende. Stay tuned!

Monserrate

Fredag ble en spesiell dag. Jeg og ei dame som heter Flor som jobber p Fana, satt s igjennom papirene mine som de har i arkivet p Fana. Jeg fikk forsvidt ikke vite noe som jeg ikke visste fra fr av (95 % av det har mamma og pappa kopi av), men jeg fikk se et bilde av min biologiske mor. Er vel ganske vanskelig beskrive hva jeg tenker om det, bortsett fra at det var veldig surrealistisk. Var dog kun et skurrete passbilde, men fikk fremdeles se snn cirka hvordan hun s ut. Jeg tenker en del p det prve finne henne. Er fremdeles usikker p om jeg skal, men syns vel jeg br underske litt n som jeg frst er her. Det virker ikke som jeg fr noe hjelp til det fra barnehjemmet, s jeg kikket p den norske adopsjonsforeningen Adopsjonsforum sin hjemmeside, og de tilbyr visst hjelp. Har sendt en mail til de for hre litt rundt prosessen og slikt, s fr bare vente p svar, og se hva som skjer.

Lrdag morning tok Andrea meg til utsiktspunktet p Monserrate. Tror ikke du fr bedre utsikt over byen enn det du fr opp toppen av dette fjellet.





















So hot..


Det hvite huset er en restaurant.












Lunsjtid.


Etter lunsjen dro vi til en vakker bydel som heter Usaquen. Her er det et enormt kjpesenter, suvernirboder, antikkboder, interirbutikker, restauranter, og stilige cafer m.m.











Den gamle delen av kjpesenteret.



Colombianitos

I dag var Andrea, Esther og jeg i bydelen Ciudad Bolivar og tilbragte morgenen med barn fra Colombianitos, ennonprofit-organisasjon som arbeider med rundt 3500 barn (indirekte 15,000 personer inkludert barnas familier) i sju forskjellige samfunn som er rammet av gerilljakrigen, vold eller ekstrem fattigdom. Denne organisasjonen tilbyr utdanning via samfunnsdrevede programmer, og har fokus p sosiale aktiviteter som fotball, tennis, ping-pong, kunst og hndtverk, dans etc. I 2010 ble en gruppe med Colombianitos-barn invitert av FIFA til komme til Sr-Afrika for representere Colombia mot 31 andre verdensorganisasjoner p festivalen "Football For Hope". Syns det er litt stas!

B
arna har bare halv skoledag her i Colombia, og da er det lett for havne i det utrygge gatelivet og gjenger med s mye fritid. Syns derfor det er supert at de har muligheten til komme til Colombianitos og holde seg opptatte med disse aktivitetene som de tilbyr. Her fr de ogs lre om respekt, fair-play, vennskap og andre viktige livsverdier. Pluss at de fr skolestipend, uniformer, rdgivning, og sttte til hele familien til barnet, og mye, mye mer.

Utsikten ved Ciudad Bolivar

















































Denne damen styrer Colombianitos her i Ciudad Bolviar




























Vil bare sprre; Har noen sett noe s harry fr? Dde av latter.

Dagen i dag har vrt kjempebra. Jeg blir fremdeles sjokkert over de ekstreme kontrastene der er her i Colombia. Det skulle ikke lange bilturen fr vi var i Ciudad Bolivar, og det fltes litt som om vi dro til et annet land.Uansett, barna var utrolig sjarmerende og nydelige! Elsket vre med de. Noen av de har Facebook allerede, s de skulle prve finne meg der, haha. Koselig!!

La Candelaria

Mandag var en helligdag her i Colombia. Derfor hadde jeg, Andrea, Christian, Felipe (pluss daten til Felipe som het Hugo) anledning til ha en dag med utflukter. Frst spiste vi p en fin frokostbuff i Carrera hvor det var masse godt velge mellom (mye tradisjonell colombiansk mat). Etter frokosten dro vi til en nrliggende park, og s dro vi videre til gamlebyen La Candelaria. Full av kirker og en hel rekke bibliotek, kunstgallerier og museum. Mye fint se! Fikk virkelig en god dose av kultur, kunst og historie. Planen var dra opp til Monserrate etter gamlebyen, men vret tilsa at vi mtte utsette det.


Haha, Andrea syntes den rosa kaktusblomsten var st






En mann sto midt i gaten og solgte to nydelige pusetatter. (Stakkars dyr.)


S kjpte denne.


Lufte lamaen sin, si.


La Candelaria


Catedral de Colombia


Vi var en tur innom en kunstutstilling p biblioteket Fondo De Cultura de Econmica


Alternativ snack: Biller


St fyr



Christian. Kanskje den morsomste mannen jeg har mtt. I tillegg til vre ddsmorsom, kunne han utrolig mye om colombiansk historie, s han ble p en mte min private tour guide. Var vel 80% tull og userishet og 20% serishistorieprat. Vil ikke anbefale han bli profesjonell tour guide, men det var uansett veldig underholdene. Disse folka er i 30-ra, og JEG fler meg nesten voksen med de. Neida, de er skikkelig folk, men de er bare s uhytidelige og gyale vre med. En flott, flott gjeng.



Christian, fremmed, Felipe og Hugo


La Plaza




En tilfeldig dame gikk rundt med en Chihuahuababy mellom puppene. (?)


Kirken nr presidenthuset, husker dessverre ikke navnet.






Museo Botero. Her henger kunstneren Fernando Botero sine verk, i tillegg verk av artister som Monet og Picasso fra Boteros private kolleksjon. Gratis inngang.


Jeg har sett ekte Picassoverk, hurra!!








Boterostilen er tegne tjukke mennesker




Og ikke bare mennesker, men alt skal vre tjukt.



Hunden til Andrea som heter Tesoro (som betyr skatt) og Felipe



Etter La Candelaria dro vi til et fancy kjpesenter og spiste, s dro vi p kino (som er i kjpesenteret) for se Hangover Part III. Takk gud for at de ikke hadde dubbet filmen. Noe som ikke hadde overrasket meg.

Arkiv Juni 2013 Mai 2013
Rosa

Rosa

20, Oslo

Frivillig arbeid i Colombia, Bogot p barnehjemmet Fana.

Kategorier

Arkiv

hits #doc2{ width: 1100px; } #side{ width: 199px; } #main{ width: 800px; }